Tisdagen den 31. mars kl. 12-14, F 299
Pisateli o jazyka: Russiske samtidsforfattere om språkspørsmålet
Sammanfattning, se nedan.

Onsdagen den 1 april kl. 14-16, E 684
En grafomans fotnoter: Språkspørsmålet i Evgenij Popovs Podlinnaja istorija "Zelenych muzykantov" Sammanfattning, se nedan.

Ingunn Lunde är professor och forskningsledare vid Universitetet i Bergen — russisk/Institutt for fremmedspråk – och en av sin generations mest framstående slavister i Europa.
Efter att ha doktorerat på medeltida retorik har Lunde på 2000-talet organiserat internationella, tvärvetenskapliga studier av språkutvecklingen i modern ryska inom ramen av det uppmärksammade forskningsprojektet ”Landslide of the norm — linguistic liberalisation and literary development in Russia in the 1920s and 1990s” (2004—2008)

Hösten 2008 lanserade Lunde ett nytt stort internationellt projekt
The Future of Russian: Language Culture in the Era of New Technology

____

Pisateli o jazyke: Russiske samtidsforfattere om språkspørsmålet
Ingunn Lunde

Sammendrag

I de siste tyve år har man i Russland vært svært opptatt av språkspørsmålet. Perestrojka og glasnost' førte med seg en liberalisering av språkpolitikk og offentlig språkbruk, der grenser mellom ulike sfærer for språkkultur som tidligere var fast regulerte, ble tøyet og ofte demonstrativt overskredet. Store mengder lånord fra vest entret russisk, og ikke-standardspråklige elementer som slang, mat, osv utfordret standardspråket på områder der det tidligere hadde vært enerådende. Den turbulente språksituasjonen på 90-tallet førte etter hvert til en heftig språkdebatt som fortsatt varer ved. Språklige tema diskuteres på alle nivåer i samfunnet, og mange engasjerer seg, både profesjonelle språksynsere og lekmenn: journalister, politikere, lærere, filologer, bloggere osv.
En gruppe profesjonelle språkbrukere som ofte trekkes inn i debatten er forfatterne. Forfatterne har lenge hatt en særlig posisjon når det gjelder språkspørsmålet i Russland. Ikke bare har den klassiske russiske litteraturen tjent som forbilde i standardspråksopplæringen; det finnes også en tradisjon for å samle og utgi forfatterutsagn om språket, enten som antologier med titler à la "Pisateli o jazyke", eller også i form av sitater på plakater som prydet sovjetiske klasserom i flere generasjoner.
På bakgrunn av denne tradisjonen presenterer og diskuterer jeg i foredraget et materiale som består av samtidsforfatteres utsagn om språket (2004–2007). Etter en litteratursosiologisk skisse av de ulike fora der forfatterne uttaler seg, analyseres deres utsagn om språkrøkt, språkplanlegging, språknormer, bruk av ikke-standardspråklige elementer og forholdet mellom standardspråk (literaturnyj jazyk) og litteraturens språk (jazyk literatury). Avsluttende diskuterer jeg forfatternes syn på sin egen rolle som autoriteter (eller ikke) i språkspørsmålet og deres status som språkrøktere (eller ikke) i videre sammenheng.

______

En grafomans fotnoter: Språkspørsmålet i Evgenij Popovs Podlinnaja istorija "Zelenych muzykantov"
Ingunn Lunde

Sammendrag

“Språkspørsmålet” — tema som språkendring og språknormering, offisiell talekultur, standardspråket og ikkestandardspråklige elementer, lånord, mm — har stått høyt på dagsordenen i Russland de siste tiår. Blant de mange som deltar i debatten er profesjonelle forfattere. Dels trekkes de inn i spørreundersøkelser, intervjuer og rundebordkonferanser (kf mitt foredrag "Pisateli o jazyke: Russiske samtidsforfattere om språkspørsmålet", tirsdag 31. mars), dels kan deres litterære verker i seg selv fungere som innlegg i debatten. Flere slike verker, som Sorokins Den' opritsjnika (2006) eller Tat'jana Tolstajas Kys' (2000) har form av utopier og prognoser, men like viktig er håndteringen av den nære språklige fortid, fremfor alt den sovjetiske litterære arven.
Foredraget analyserer Evgenij Popovs roman Podlinnaja istorija "Zelenych muzykantov" (Den sanne historie om "De grønne musikanter", 1998) og presenterer en lesning av romanen som en fortolkning av, og kommentar til, språkspørsmålet i Russland på 90-tallet. Jeg peker på de primære mål for Popovs språklige kritikk og de språkelementer som han på den annen side bifaller, og argumenterer gjennom eksempler og kommentarer for at romanen er et sofistikert og originalt bidrag til språkdebatten som både har relevans for utfordringene som ligger i å håndtere Russlands nære språklige fortid såvel som for forhandlingene som pågår om språksituasjonen i dag.

Ingunn Lunde har grundat serien SLAVICA BERGENSIA och gett ut 8 volymer inom 8 år.
Hon samarbetar sedan länge fruktbart med kolleger vid Slaviska institutionen.